Hva er forskjellen på en profesjonell astronaut og en kommersiell romfarer?
Profesjonell astronaut: Personer som er ansatt i en statlig romorganisasjon (for eksempel ESA) og som har kvalifisert seg for bemannet romfart gjennom omfattende, relevante seleksjonsprosesser samt gjennomgått omfattende trening i regi av romorganisasjonen.
Profesjonelle astronauter oppfyller kriteriene for astronaut-tittel på bakgrunn av kompetanse, uavhengig av hvilke oppgaver de har under den profesjonelle romferden eller verdien til romfartsprosjektene (79). De forventes likevel av samfunnet å gjennomføre romfartsoppdrag av stor samfunnsmessig betydning, og oppdragene defineres i hovedsak av ESA-programmene som blir prioritert av medlemslandene. ESA bruker ikke formelt betegnelsen «profesjonell astronaut» i kontrast til «astronaut», men dette begrepet har vokst fram i offentligheten for å differensiere disse astronautene fra kommersielle astronauter. Videre setter ikke ESA i dag krav til å ha flydd i rommet for å bære tittelen astronaut, slik at det er kompetanse og kvalifikasjoner som vektlegges. ESA skiller mellom tradisjonelle karriereastronauter som har gjennomgått full opplæring versus prosjektastronauter som har gjennomgått en mer begrenset og oppdragsspesifikk opplæring samt kun har et midlertidig engasjement for ESA og ofte finansiert av en nasjonal stat. Prosjektastronautene forventes i hovedsak å bestå av nasjonale astronauter som også inngår i reservekorpset til ESA og hvor romferden initieres og finansieres av hjemlandet til astronauten. I det regulatoriske rammeverket som benyttes av FAA i dag brukes tittelen astronaut kun for romfarere som er statlig ansatt av NASA eller av internasjonale partnere designert av NASA.
Eksempel: Christer Fuglesang var en svensk profesjonell astronaut som deltok på 2 oppdrag til ISS (STS-115 i 2006 og STS-128 i 2009), hvor han utførte en rekke vitenskapelige eksperimenter og vedlikeholdsoperasjoner. Selv om han var svensk astronaut, hadde han også norske røtter gjennom sin norske far. Danmark har også en profesjonell astronaut, Andreas Mogensen, som ble en del av ESAs astronautkorps i 2009. Mogensen deltok på sitt første oppdrag til ISS i 2015 (Iriss-oppdraget) og returnerte til rommet i 2023 som kommandør for Huginn-oppdraget. Norge er dermed det eneste landet i Skandinavia uten en profesjonell astronaut i dag, til tross for stor interesse for romfart i befolkningen og betydelige bidrag til romforskning og romteknologi.
Kommersiell romfarer: Personer som har reist til verdensrommet via kommersielle aktører (for eksempel Virgin Galactic el. SpaceX).
En kommersiell romfarer skiller seg fra profesjonelle astronauter, blant annet da deltakelse på kommersielle ferder normalt ikke er underlagt særskilte kompetansekrav eller strenge helsekrav. De fleste som kan betale for en kommersiell romferd kan også gjennomføre ferden. Opphold på ISS (den Internasjonale Romstasjonen) medfører likevel en rekke tilleggskrav da dette må godkjennes av statlige romorganisasjoner. I motsetning til profesjonelle astronauter kan treningen i forkant av kommersielle romferder vanligvis gjennomføres i løpet av dager (suborbitale ferder) eller uker (orbitale ferder), med mindre det planlegges å gjennomføre særskilte eksperimenter eller prosjekter under ferden som forutsetter ytterligere trening.
Begrepet kommersiell astronaut er kontroversielt da det er en bred oppfatning blant mange aktører at astronauttittel skal være forbeholdt profesjonelle astronauter. En slik tittel har imidlertid tidligere blitt anvendt av FAA dersom romfareren enten var essensiell for sikkerheten under romferden eller gjennomførte betydningsfulle aktiviteter som medfører økt sikkerhet for fremtidig bemannet romfart. Det gjøres oppmerksom på at enkelte kommersielle romfarere også har blitt omtalt som nasjonal astronaut dersom romferden var finansiert av nasjonale myndigheter og romfareren var utvalgt til å representere nasjonale interesser i rommet.
De fleste kommersielle romfarere betegnes imidlertid ikke som astronauter i juridiske definisjoner, hos romfartsmyndigheter eller innen internasjonale fagmiljøer. Den mest anvendte og minst kontroversielle betegnelsen internasjonalt er romfartsdeltaker (spaceflight participant). Selv om begrepet romturisme har blitt brukt i flere tiår for å beskrive betalende privatpersoners reiser ut i rommet, har flere kommersielle aktører protestert mot begrepet da disse også bidrar til en viss grad med forskning eller teknisk nytte. Begrepet romfartsdeltaker er derfor et mer anvendelig og mindre kontroversielt begrep.
