Selv om betegnelsene «rommedisin» og «romfartsmedisin» ofte brukes om hverandre, kan det være hensiktsmessig å skille dem for å tydeliggjøre de ulike nivåene av medisinsk forskning og praksis. Rommedisin (space medicine) refererer til det samlede fagfeltet som utforsker alle medisinske og biologiske aspekter knyttet til opphold i verdensrommet. Dette omfatter alt fra forskning på mikroorganismer under mikrogravitasjon, eksperimenter med cellebiologi og vevsdyrking, til teknologier og prosedyrer som kan ha stor overføringsverdi for helse- og omsorgstjenester på Jorden.
Romfartsmedisin utgjør en delmengde av rommedisin som setter søkelys på bemannet romfart per se. Det vil si seleksjon av astronauter og romfartsdeltakere, medisinsk risikohåndtering, forebygging av sykdommer og skader, samt håndtering av akutt- og beredskapssituasjoner under selve ferden. I denne sammenhengen vektlegges også medisinske krav til utstyr og habitat, fysiologisk tilpasning til mikrogravitasjon og metoder for å opprettholde optimal fysisk og mental ytelse i ekstreme forhold.
Ved å skille mellom rommedisin og romfartsmedisin blir det tydelig at forskning på bakterier eller plantevekst i et romlaboratorium kan gi svært viktig kunnskap for jordisk medisin, men ikke nødvendigvis kreve en menneskelig tilstedeværelse. Samtidig vil romfartsmedisin belyse hvordan vi på en trygg og effektiv måte kan gjennomføre bemannede romferder – der mennesker står i sentrum for både mulighetene og risikoene.