Ja, romturisme kan potensielt bidra til videre utvikling av romfarten, selv om denne formen for romreiser ofte er preget av egenopplevelse og relativt høye priser. For det første kan en økning i antall oppskytninger stimulere teknologisk innovasjon og på sikt redusere kostnader, noe som også kan komme profesjonelle romferder til gode. Flere romturister kan dessuten tilføre et bredere spekter av kjønn, alder og medisinske forhold enn hva vi vanligvis ser hos de høyt selekterte profesjonelle astronautkorpsene, og dette kan gi spennende forskningsdata om hvordan ulike grupper eller medisinske tilstander påvirkes av det unike miljøet man eksponeres for under romferden.
Samtidig er det riktig å påpeke at romturisme hittil har levert lite som kan betraktes som banebrytende forskning. NRF er ikke kjent med at kommersielle romferder så langt har ført til noen enestående og betydningsfulle vitenskapelige gjennombrudd, selv om disse ofte omtales som svært innovative fra kommersielt hold. Dette kan blant annet skyldes at private romferder ofte er kortvarige og gjennomføres under forhold der det er mer krevende å utføre grundige eksperimenter. I tillegg kan den samme forskningen ofte gjennomføres under mer kontrollerte omstendigheter på lengre profesjonelle romferder, for eksempel på den internasjonale romstasjonen (ISS).
Det må likevel understrekes at kommersielle romferder fremdeles har et betydelig potensial. Slike oppdrag har anledning til å trekke inn eksperter med unik og betydningsfull kompetanse som mangler i de profesjonelle astronautkorpsene, og i tillegg har man under kommersielle ferder anledning til å gjennomføre prosjekter med høyere risiko da man ikke er underlagt de samme rammene og operasjonelle kravene som gjelder ved statlige romferder.