Hva er temperaturen utenfor romstasjonen (ISS), og hva er konsekvensen av dette?

På innsiden av Den internasjonale romstasjonen (ISS) opprettholdes en stabil og behagelig temperatur gjennom mekaniske vifter som sirkulerer luften. Disse viftene etterligner naturlige konveksjonsprosesser og sørger for jevn temperaturfordeling. Astronautene har også mulighet til å justere temperaturen etter behov, for eksempel om bord på Crew Dragon, hvor man selv kan tilpasse klimaet inne i kapselen. På innsiden av slike romfartøy er temperaturkontroll relativt enkel fordi det er et kontrollert miljø.

Utenfor romstasjonen, derimot, er situasjonen langt mer krevende. Temperaturen utenfor ISS kan nå over 120 grader Celsius i direkte sollys og falle til 150 minusgrader i skyggen. I motsetning til jorden, hvor atmosfærens tilstedeværelse muliggjør varmeoverføring gjennom konveksjon og konduksjon, skjer all varmeutveksling i rommets vakuum via stråling. Dette medfører at oppvarmingen eller nedkjølingen tar lenger tid sammenliknet med tilsvarende temperaturer på jorden, men er likevel en utfordring. Overflater som absorberer sollys kan bli svært varme, mens skyggeområder taper varme ved å stråle den ut til verdensrommet. Den ekstreme temperaturforskjellen gjør at astronautene er avhengige av spesialutviklede romdrakter under romvandringer. Disse draktene inneholder avanserte systemer som regulerer kroppstemperaturen ved hjelp av vannrør som transporterer overskuddsvarme bort fra kroppen. Samtidig beskytter isolerende materialer og reflekterende lag mot overoppheting og kulde.

Ekstreme temperaturer påvirker ikke bare astronautenes komfort og helse, men også utstyr og elektronikk. Metallkomponenter utvider seg og trekker seg sammen ved raske temperaturskifter, noe som kan føre til mekaniske feil. Elektroniske kretser og batterier er spesielt følsomme for både høye og lave temperaturer, og feil her kan ha katastrofale konsekvenser under kritiske oppdrag. For å beskytte utstyr brukes isolasjon, varmeelementer og strategisk plassering for å skjerme komponentene fra direkte sollys eller ekstrem kulde.

På månen representerer temperaturforholdene en enda større utfordring. I månens dagslys kan temperaturen stige til rundt 127 grader Celsius, mens natten kan være like kald som minus 173 grader. De ulike sidene av månen, avhengig av eksponering for solen, opplever derfor ekstreme forskjeller som krever enda mer sofistikerte systemer for både mennesker og utstyr.

Teknologien som er utviklet for å håndtere disse ekstreme forholdene har også stor nytteverdi på jorden. Prinsippene for temperaturregulering i rommet brukes for eksempel i avanserte kjølesystemer for elektriske kjøretøy og i isolasjonsmaterialer for bygninger i krevende klima. Erfaringene fra romfart bidrar til å forbedre metoder for temperaturkontroll i en rekke sektorer, fra industri til helsevesen og husholdninger, noe som viser hvordan romteknologi kan ha direkte nytteverdi på bakken.