Fram2

Nyheter

sist oppdatert 31.03.25

Fram2 – en ny og inspirerende privat romferd med norsk deltakelse

Det skjer spennende ting i romfarten også for oss nordmenn! Det private initiativet Fram2 planlegger å sende opp en bemannet Crew Dragon fartøy (SpaceX) i polar bane natt til i morgen (tirsdag 1.4), og blant mannskapet finner vi norsk-britiske Jannicke Mikkelsen. Dette er første gang en romfartsdeltaker (spaceflight participant) innehar et norsk statsborgerskap på en privatfinansiert romferd.

Et modig initiativ – vi heier på Fram2!

Norsk Rommedisinsk Forening (NRF) syns dette er en fantastisk nyhet, og vi setter alltid pris på prosjekter som kan vekke folks nysgjerrighet og gi romfarten et ansikt. Selv om Fram2 ikke er et offisielt norsk initiativ, bærer Jannicke det norske flagget på skulderen – et tydelig tegn på at hun ønsker å løfte frem sine norske røtter.


Tradisjonelt har bemannede romferder unngått baner med høy inklinasjon, mens ubemannede satellitter ofte går i polar bane for jordobservasjon. Fram2 ønsker nå å bli første bemannede romfartøy som flyr over både Nord- og Sydpolen. Denne kombinasjonen av rekordlyst og eventyrlyst syns vi i NRF er inspirerende, og vi ønsker teamet en trygg og spektakulær reise.

AI generert bilde av Polarskipet Fram og SpaceX Crew Dragon

Slik foregår turen

Oppskytningen vil skje fra Kennedy Space Center i Florida, der SpaceX benytter raketten Falcon 9 – en totrinns, delvis gjenbrukbar rakett – for å sende Crew Dragon-fartøyet til lav jordbane (LEO). Selve oppskytingsfasen, fra bakken til stabil bane rundt jorden, tar omtrent 8–10 minutter. For å oppnå en bane i 3–500 km høyde må fartøyet opp i en hastighet på rundt 27 000–28 000 km/t.


Crew Dragon er et helautomatisk fartøy, og det er normalt ikke nødvendig med manuell intervensjon. Hele ferden, inkludert banejustering og retur til jorden, styres automatisk og overvåkes fra SpaceX kontrollsenter på bakken.


Finansiering

Denne private ferden er finansiert, planlagt og ledet av kryptoinvestor og gründer Chun Wang fra Kina, som i 2023 endret statsborgerskap til Malta. Han deltar også selv på ferden og innehar tittelen Mission Commander på Fram2.


Chun og Jannicke ble kjent på Svalbard, og historien vil ha det til at Jannicke mottok en overraskende melding på Instagram: “Vil du være med på en romferd?”. Det er ikke ofte en slik mulighet byr seg, og vi er glade for at Jannicke takket ja til dette utrolige tilbudet.


Nyttelast

I løpet av ferdens 3–5 døgn har mannskapet ambisjoner om å bidra til forskning. De planlegger å demonstrere et nytt røntgenapparat – en forbedring sammenliknet med det over ti år gamle røntgenutstyret ombord på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Det skal dessuten tas bilder av polare områder og nordlys, noe som kan være visuelt spektakulært og bidra til å inspirere publikum. Det blir spennende å se hvordan dette kan supplere bilder fra satellitter tatt over lengre perioder.


I tillegg vil Fram2-mannskapet, i likhet med de fleste kommersielle romferder, samle inn en rekke medisinske data fra de fire deltakerne. Selv om de beskrevne prosjektene ikke kan forventes å gi de store vitenskapelige gjennombruddene, kan den nye datainnsamlingen likevel føyes inn i større databaser. På lang sikt, og over mange ulike private ferder, håper man at slik akkumulert kunnskap kan gi en bedre forståelse av hvordan relativt kortvarige romferder påvirker personer med ulik alder og helsestatus.


Romfartsdeltaker kontra profesjonell eller nasjonal astronaut

I motsetning til profesjonelle nasjonale astronauter, som først må gjennom en særdeles omfattende seleksjon og så flere år med intensiv trening under romorganisasjoner som NASA eller ESA, er kravet til en romfartsdeltaker (ofte omtalt som «romturist») på kommersielle romferder en helt annen. Vi går litt gjennom kravene under, men først og fremst er gjennomføringen og deltagelsen på en kommersiell romferd et spørsmål om finansielle ressurser.


Norge har aldri hatt en nasjonal astronaut, altså en person som er rekruttert og finansiert av nasjonale myndigheter for å representere nasjonale interesser i rommet.


Praktisk informasjon for deg som vurderer å gjøre det samme

Fram2 har en tydelig eventyrfaktor som minner om ekstremturisme på jorden, og kanskje noen lesere blir inspirert til å undersøke muligheten for selv å fly med Crew Dragon en dag. Nedenfor besvares de vanligste spørsmålene som spirende romfartsdeltakere ofte lurer på:


  • Hvor mye koster det? En «free flyer»-ferd med SpaceX uten dokking til ISS koster per tiden opp til 4–500 millioner norske kroner per sete.


  • Settes det krav til bakgrunn eller kompetanse? Nei, i motsetning til profesjonelle astronauter settes det normalt ingen særskilte kompetansekrav til kommersielle romfartsdeltakere.


  • Settes det strenge helsekrav? Nei, det settes normalt ikke strenge helsekrav til kommersielle romfartsdeltakere. Du må likevel regne med å gjennomgå en rekke medisinske undersøkelser. Enkelte ustabile medisinske tilstander må eller bør håndteres før en romferd gjennomføres. Det gjennomføres imidlertid ikke medisinsk seleksjon ved vanlige kommersielle romferder, og de fleste private romaktører velger heller å utsette romferden til den medisinske tilstanden er behandlet og stabil enn å diskvalifisere en betalende kunde. Enkelte medisinske tilstander slik som alvorlig psykiatri kan likevel være et absolutt hinder for deltakelse på en kommersiell romferd dersom tilstanden medfører en fare for enten den konkrete romfartsdeltakeren eller for de øvrige deltakerne


  • Hvor lenge må jeg trene før en slik ferd? SpaceX opplyser at den obligatoriske treningen for Crew Dragon kan gjennomføres på rundt 4 uker, med rundt 8 timer per dag tilsvarende normal arbeidsdag. De fleste velger likevel å bruke 4-8 uker på denne treningen, avhengig av nyttelast og målet med ferden. Dersom du ikke har anledning til å ta fri fra jobben en måned kan denne treningen også splittes opp i adskilte økter over tid. Mange romfartsdeltakere velger å supplere med ytterligere trening eller teambuilding på eget initiativ, selv om dette ikke er påkrevd. Det er derfor ikke uvanlig at deltakerne rapporterer om flere måneders trening, inkludert frivillig og privat arrangerte ekspedisjoner til andre ekstreme områder på jorden, hvilket kan være et nyttig tiltak for å bli bedre kjent med seg selv og hverandre.


  • Er fartøyet automatisk? Ja, Crew Dragon er helautomatisk fra oppskytning til landing. Selv om man fremdeles ofte bruker titler som “pilot” er dette i praksis ofte mer symbolske roller enn reell pilotfunksjon, og det er ikke nødvendig å ha bakgrunn som pilot.


  • Hvor farlig er det? Statistisk har man referert til en risiko for død på litt over 1 % ved bemannet romfart, omtrent som risikoen ved klatring av Mount Everest. Denne statistikken kan imidlertid være misvisende ettersom den i hovedsak tilskrives 2 store romferje-ulykker. Foreløpig har det aldri vært dødsfall ved oppskytning eller landing med Crew Dragon romferder, og det korrekte risikoestimatet er trolig godt under 1 %. Samtidig er ikke risikoen null, og ved fremtidig utprøving av nytt drivstoff eller oppdaterte fartøy må risikoen eller usikkerheten antas å være høyere, for eksempel ved de første bemannede ferdene med SpaceX fartøyet Starship. Ved mange måneders opphold i verdensrommet, slik som for profesjonelle astronauter, vil man også risikere skadelige helse-effekter som følge av langvarig vektløshet eller akkumulert stråling. Dette er imidlertid av mindre bekymring ved private ferder som ofte varer i kun noen få dager.


Fremtiden for private romferder

Private prosjekter som Fram2 viser at romfart ikke lenger er forbeholdt nasjonale romorganisasjoner og høyt selekterte astronauter. Samtidig er kostnadene fremdeles svært høye. Noen spår at flere private aktører kan drive prisene ned, men det gjenstår å se om markedet blir stort nok til å skape reell konkurranse og innovasjon som virkelig senker terskelen for folk flest.


Kortvarige, kommersielle romferder som dette har så langt ikke ført til noen banebrytende vitenskapelige funn, men har bidratt til å teste utstyr, og samle inn data til større databaser, ofte i kommersiell kontekst. Slike oppdrag har også anledning til å trekke inn eksperter og kommersielle aktører med unik og betydningsfull kompetanse som mangler i de profesjonelle astronautkorpsene, og i tillegg har man under kommersielle ferder anledning til å gjennomføre prosjekter med høyere risiko da man ikke er underlagt de samme rammene og operasjonelle kravene som gjelder ved statlige romferder. Sistnevnte åpner opp for enkelte banebrytende prosjekter innen kommersiell romfart som ikke kan dekkes gjennom ESA- eller NASA-oppdrag, men forutsetter både risikoaksept hos deltakerne samt at verdien av prosjektet står i forhold til risikoen.


Det er alltid viktig å være edruelig om planlagte prosjekter og deres nytte innen vitenskapen. Når det kommer til å evaluere forskningsprosjekter anbefaler vi å forholde seg til publiserte forskningsprotokoller, og i etterkant artikler som har gjennomgått en peer-review prosess (fagfellevurdering).


Norsk Rommedisinsk Forening ønsker god tur!

Vi i NRF ønsker Fram2-teamet lykke til og håper på en trygg, inspirerende og givende romferd – både for seg selv og for alle oss som følger dem fra bakken!


_______________________________________________________________________________________________________________

Har du spørsmål om romfartsmedisin, kommersielle romferder eller vil lære mer om hva som skjer med menneskekroppen i verdensrommet? Send oss en melding på kontakt@romfartsmedisin.no